torsdag 31. mars 2011

Å låse opp til et sunnere liv!


Nå som våren endelig har bestemt seg for å vise seg, har undertegnede sett nytten og gleden av små, daglige lufteturer. Har fortsatt kun beveget meg i nærmiljøet der den kjente lukten av eksos og støv føles betryggende. Planen er stadig å sprenge grenser og forflytte spaserturene til marka med skog og fuglekvitter, men ett skritt av gangen!

Det jeg skal fram til er det at når man vandrer sånn gatelangs så er det jo utrolig mange tanker som rekker å se dagens lys. De fleste blir kun som et spor i sanden, mens noen, og kanskje ikke alltid de beste, setter seg fast i hjernen som en dårlig grand prix låt….

Så her om dagen da den glade vandrer trasket gjennom bygatene kom plutselig en tanke: Hvorfor i all videste verden har de såkalte nøkkelhullvarene symbolet nøkkelhull???? Er det fordi vi i skal bli så sunne og tynne at vi god gammel Smurfestil skal komme gjennom et? Eller er det fordi vi forventer å se noen som kikker tilbake på oss, du vet, et øye som stirrer på deg gjennom nøkkelhullet og spionerer på hva du spiser for så å melde deg til datalagringsdirektivet hvis du ikke består sunnhetsprøven? I mine yngre dager ville jeg sett på nøkkelhullet som en invitasjon til å bedrive mine Nancy Drew aktiviteter og løste små og store mysterier på fritiden! Uansett: Det som ikke henger helt på grep er jo det at dette symbolet slett ikke er nøkkelen til spørsmålet, men et hull! Er vi nøkkelen da kanskje som skal åpne denne helse-døra????

Siden det var langt hjem kvernet disse viktige ideene rundt i hodet mitt. Etter hvert så ble jeg mindre kritisk for hvert skritt jeg tok. For hvilke andre symboler kunne egentlig ha representert disse dagligvare-varene? Hjerte er opptatt, det samme er kniv og gaffel. Eplesymbolet ser jeg på nå i dette øyeblikk mens jeg skriver, og det ville sett dumt ut med banan liksom! Kanskje en stor L som indikerer at dette er en matvare som passer for deg som lærer eller trener på å spise riktig. Ikke vet jeg.

Nei, hvis nøkkelhullet representerer det å åpne opp både horisonten og døra til et mer helsebringende liv så er jo dette hullet kanskje et godt bilde på akkurat det. Utforsketrangen min på hva som finnes bak den låste døra er tilfredsstillende i ukedagene, for så å gå helt i vranglås rett etter barne-tv på fredag. Og jeg låser ikke opp før mandag morgen. Da finner jeg igjen nøkkelen til mitt hverdags-nye meg og går gjennom døra til den mer sunne fasen av uka.

torsdag 24. mars 2011

Alt kommer for en (vår)dag!


At ting kommer for en dag, er et velkjent konsept. Du ligger som du reder, du høster det du sår osv…. I en litt mer overført betydning, en mer praktisk sådan, har jeg lyst til å overføre dette til et reelt og hverdagslig tema i tiden vi er i nå. Jeg kan bare å ta en kjapp titt ut av kjøkkenvinduet og der ser jeg det: snøen som endelig har begynt å smelte. Men tro ikke at det kun er positive tanker rundt det! For hva ser jeg? Jo - Bøtter, spader, en sammeneggbar stol, lekebiler, en frisbee, en kopp, en lypsyl, en ball, et vissent Donald-blad, og selvfølgelig; juletreet! Det er tydeligvis tid for innhøsting!

Er forresten veldig glad for at jeg ikke har tatt oppfordringen til Jørn Hoel om å bedrive diverse utendørsaktiviteter, for hva kunne da ha dukket opp i det tynne snølaget rett utenfor utgangsdøra?? (Mulig Jørn har sluttet med dette selv for alt jeg vet. Er ikke akkurat der han var, for å si det sånn! Men hvem vet? Nordlending og flørteblikk er jo faktorer som er latente. 

Uansett, jeg har lyst til å gjøre en liten sammenligning når det gjelder hva som skjuler seg der ute. Det er nemlig ikke bare snøen som kan dekke over diverse ting, det kan også påkledningen vår gjøre. Det er jo et faktum at når våren kommer så er det forholdsvis vanlig å kle av seg vinterhabitten og igjen vise sitt sanne jeg. Og akkurat som med gressplenen og alle gjenglemte ting og tang som begynner å vise seg, så har undertegnede igjen glemt hvordan det ser ut når plaggene begynner å smelte! Det handler om å rydde opp i egen bolig!

Og har man da ikke vært flink nok til å holde det i orden innvendig, kan kroppen fort se ut som den har blitt brukt som en dynge. Ironien er jo at det går så utrolig mye fortere å ta en ryddesjau på gårdsplassen enn av nevnte legeme! Og man kan heller ikke forvente at andre skal rydde opp innvendig og utvendig hos deg selv, slik som at man kanskje kan regne med at noen plukker opp skiten i hagen!

Nei folkens, dette er aberet med å bo såpass langt nord. Vi lar vinteren og snøen dekke oss til og putte oss i dvale slik at når endelig våren og sommeren kommer så har vi glemt hva som befinner seg under. Og da kommer det for en dag hva vi har forsømt, både når det gjelder vedlikehold og begrensninger!





fredag 18. mars 2011

Hvor har de vært?


Har man bestemt seg for å skrive så har man bestemt seg! Å få inn nye rutiner, krever visstnok at man gjør en ting 400 ganger, så jeg har nå 394 blogginnlegg igjen å skrive før jeg kan kalle det en vane! Hjernen har altså ligget brakk i et par uker nå. Det var ikke bare bare å fylle førti, nei! Jeg kunne selvfølgelig ha skylt på syke barn. Jeg kunne også ha skylt på at nettet hadde vært nede, eller at Mac’en hadde vært ute av drift. Kunne sagt at jeg hadde sklidd på isen og brukket begge armene, noe som ville vært rimelig troverdig i disse isete tider…. Men, neida, det eneste jeg har å skylde på er rett og slett meg selv og egne hjerneceller, som har vært totalt fraværende. De små, til tider ivrige kreative hjernecellene mine forsvant plutselig en etter en, til det kun var et par stykker igjen; de som klarte å finne på et minimum av oppfinnsomme matpakker til ungene og som klarte å sette sammen et passe fornuftig karnevalsantrekk til den årlige begivenheten i barnehagen. Men der stoppet det liksom….

Et gjennomsnittsmenneske har faktisk en milliard hjerneceller i det sekundet en blir født. (Jeg vet også om noen som ikke har fylt opp akkurat det antallet ved ankomst, men det får bli en annen gang). Når man så har surfet greit gjennom livet med disse millionene av celler og plutselig en dag fyller 25 så begynner antallet å synke. (Kanskje ikke akkurat på selve dagen mens man blåser ut lysene på kaken, men kanskje når man går til sengs den kvelden eller noe sånt…… ) Altså: Etter angrep fra dårlig tv, alkohol, fest og generell hjerneslitasje så dør ca. 12.000 kjerneceller pr DAG! (I følge kalkulatoren min så er dette 4,5 mill i året!) Oisann! Så det jeg lurer på da, er om det kan ha seg slik at det normale antallet man angivelig skal miste hvert år, er det mulig at det i mitt tilfelle har stagnert i 14 år for så å ta alle i et jafs? Det kunne virke slik.

Men mirakuløst så har kroppen gjort en gedigen snuoperasjon. Cellene som produserer kreative ideer har gjenerobret terrenget, de har på en finurlig måte klart å reprodusere seg, eller kanskje de bare har vært på ferie? De er kanskje ikke tilbake til det optimale antallet, men til et nivå som er levelig og slik at kreativiteten er noenlunde på overflata igjen! Det sies jo at kreativitet er som livet selv, at det starter i mørket….

Kanskje jeg bare har sovet for mye på venstre side slik at de hjernecellene som tilhører den høyre siden, altså de kreative, har rullet over til den venstre siden av hjernen? Ja, kanskje det… Når jeg tenker på det så har jeg desidert hatt flere åpenbaringer den siste tiden hva angår matematisk forståelse. De som var tilstede under festen min kunne observere at jeg viste en viss (!) beherskelse under mattetesten jeg måtte ta! I tillegg har jeg innsett at jeg faktisk har et problem når det gjelder diverse unødvendige innkjøp av den trivielle art.

Men nå ser det altså ut til at de hjernecellene som har rotet seg bort i sider de ikke skal blande seg inn i endelig har funnet veien tilbake. Må vel derfor innse at prosentregning og sparing kun hadde en relativt kort opptreden i livet mitt! Kjenner nemlig at det rykker litt i shopping-genet om dagen, noe som lover godt nå som jentetur går av staben om kun få timer!

Så da virker det som at ting er tilbake til det normale, til sitt status quo, til sitt sanne meg.  Og med kreativiteten tilbake så vet jeg allerede hva jeg skal skrive om neste gang, hvis det ikke snart er ferietid der oppe i toppetasjen igjen da, og høyresiden drar på charter vestover!