MIN SISTE DAG PÅ 30-TALLET……..

I dag skal jeg gjøre alt for siste gang. Siste gang som tretti-ni åring. Ikke det at det er så skummelt å gå fra ett år til at annet, problemet denne gang er jo at det som skal gjøres for siste gang i dag skal faktisk gjøres siste gang på et tiår!!!! Min siste frokost på trettitallet er unnagjort, det samme med lunch, snart middag og kveldsmat. (Mellommåltid er for lengst kuttet ut, for det som er synonymt med å tre inn i middelalderen er at alt også setter seg på midten!) Jeg tror at ved å ha fokus på at det faktisk er siste gang vil gjøre overgangen mer merkbar. Man skal jo merke at man går over i noe nytt, liksom feire det nye. Tenk om alt er lettere i morgen da med et autoritativt blikk og et utvilsomt voksent oppsyn ! Ungene hadde jo absolutt hørt på hva jeg hadde sagt og bedt dem om! Hmmm…. Kanskje ikke….

I bladet ”Kamille” har de ofte reportasjer om hvordan kle seg best i 20-årene, 30-årene og 40-årene. Jeg har lenge klamret meg til 30års-reportasjen og tenkt at ”det er fint å ikke være på den siste etappen”. Kanskje man må lete i andre blader nå da for å være nederst, i verste fall i midten. Men da må man vel ty til Allers og ellers andre middelmådige dameblader. Nei, jeg skal ikke bukke under for alderspresset altså, kunsten er å snu det til noe positivt! Skifte fokus, rett og slett!

Så fra nå av så gjør jeg det! Jeg snur meg ikke tilbake, men ser heller etter lyset i tunnelen og prøver å  følge det. Utfordringen blir jo å ikke eldes i lysets hastighet! Noe som jeg helt klart kommer til å ha fokus på er det å eldes med stil. Hva er ikke verre enn en desperat middelaldrende kvinne som for en hver pris skal se ung ut! Det er en skarp grense mellom ”fjortis” og ”førtis” altså!

De beste årene i en kvinnes liv, sies jo å være de ti årene mellom 39 og 40! Og de ti årene der skal jeg virkelig nyte! Jeg skal nyte trygghetene i meg selv, den var jo fraværende i de glade 20-årene! Jeg skal nyte roen og stillheten, som var totalt bortkommet i 30-årene med tre barn fra 0 til 3 år! Jeg skal være meg selv som best jeg kan, slik som jeg ser meg fra mitt innerste: Forty, Fabulous, Fairy and Fancy!

Sa jeg førti? Ja, ja, skitt au! Det er vel ikke annet å gjøre enn å innse det! Alder er faktisk en høy pris å betale for modenhet!

Typisk Norsk?

Disse VM-tider må jo glede en viss nestleder på Aure! Mer typisk norsk enn det som for tiden leveres i hovedstaden skal godt la seg gjøre å få til: Norske flagg, glade barn, hvalkjøtt, fiskeburgere og lusekofter. Det er Norge i rødt, hvitt og blått sett fra sin beste side! Verdensmestre i selve grenen ”verdensmester”! Skisporten tar nærmest en religiøs og spirituell innersving på det norske folket samtidig som norsk natur møter Fritjof Nansen!

Det går en hårfin grense mellom nasjonalromantikk og selvgodhet, spør du meg. Best formulert kanskje, av Gro Harlem Brundtland: ”Det er typisk norsk å være god!” Snakk om å smøre seg inn i en ekstase av arroganse! Vi lever med en navlementalitet som ikke lever opp til virkeligheten. Norge? Jo da, er ikke det hovedstaden i Sverige da? Det er i alle fall det mange utlendinger tror om oss…. Vi er ikke et land en gang liksom! Kanskje det er på tide å innse realiteten å heller satse mer på globalt utsyn enn vår lokale dans rundt mageregionen! Vi har til og med tatt æren for frossenpizza’n grunnet dens viktighet i den norske husholdningen, anført av Grandiosa selv. Typisk norsk, sier vi. Er ikke så sikker på at italienerne er enige med oss der altså.

Typisk norsk eller ikke; VM i Holmenkollen må vel sies å være en gedigen suksess. Og for øyeblikket innebærer dette også det å være god. For vi er jo gode, men vi må være klar over at det er en hårfin avstand ned til fiasko! Hadde vi vært like glade, utadvendte og erke-hjertelige dersom svenskene hadde tatt sitt fjerde gull på bekostning av Bjørgen og Nortug’en? Tror ikke det. Da hadde nok Janteloven trådt i umiddelbar kraft: Tro ikke at dere er noe! Mulig at denne loven får nye tilhengere i løpet av disse VM-ukene……

FERIEDRØM VS. FERIEREALITET

Ferie….  Smak på ordet! Late dager, sene kvelder. Man skal ikke rekke noe - ingen deadlines, ingen frister! Feriediett med kalorier som løper løpsk og alkoholenheter som ville fått Bridget Jones til å se rødt! Gnistrende skiløyper og Kvikklunch! Røde kinn etter endt dag i bakken! Slitne og lykkelige! Store som små! Voksne og barn i fri dressur i en verden der ikke grenser og rutiner eksisterer!

BIP-BIP-BIP-BIP!!!!!! Der gikk alarmen! Der våknet jeg plutselig opp fra feriedrømmen og våknet opp til ferierealiteten! Du kan ta familien ut av hverdagen, men du kan ikke ta hverdagen ut av familien! Den trenger sårt sine vante og ikke minst kjære rutiner! Ofte er jo det beste med ferie når den endelig er ferdig og klokka ringer inn til rytme og faste poster! Hemmeligheten i framtiden ligger kanskje gjemt i den daglige rutinen?

Paradoksalt venter og lengter vi etter ferie. Planlegger og drømmer…. Det virker som om vi er så opptatt av hvor forferdelig koselig vi skal ha det på ferie at vi glemmer å praktisere disse koselighetene når selve ferien trer i kraft! Vi går rett og slett bananas i våre egne egoistiske mønstre slik at vi ikke tenker på at det skal gli smidig! ”Jeg skal” og ”jeg vil” tar rett og slett overhånd i en ellers så trivelig familiesetting. Alle er jo likeverdige på ferie, og da gjelder plutselig ikke de hverdagslige utdelte og godtatte arbeidsoppgaver; det å holde orden i tøyet sitt og lekene sine for eksempel. Fritt fram for rot og søl!

Det de glemmer, de søte små, er at moder’n også faktisk er på ferie! Men det er vel noe i det at ferie er noe du trenger når du akkurat har hatt en!

Et annet stressmoment hva angår ferie er det som skjer før den egentlig har startet, nemlig det som skjer før selve avreise: Pakking av bil for viderekommende! De som sier at ”det kan du nok ikke ta med deg”, har aldri sett bilen vår ferdig pakket for ferie. Den er så full at du må ut for å sende en tekstmelding! Det er ikke plass til en tanke ekstra!

Nå høres det kanskje ut som at vi hadde hatt det best hjemme, innenfor skolens og jobbens åtte vegger! Men det er sånn at når ferien nærmer seg så har man glemt forrige feries gnistringer! Gullfisk-syndromet slår inn og glatter det ujevne lag av klabb og babb og unger som ikke vil legge seg!

Men hei! Der hørte jeg noe! Det er skiene som står ute og roper om oppmerksomhet. Hmmm…. Ja, hvorfor ikke? Appelsinen ligger trygt forvart i sekken sammen med en litt lunken sjokolade som har overlevd  varmekablene i gangen!

En god porsjon pågangsmot og en liten dæsj optimisme har faktisk sneket seg ubemerket på mens solen titter fram fra skydekket. Kanskje det er i dag at ferierealitet blir til feriedrøm? Det ville jo vært forkastelig å gi opp håpet om at vi en dag skal få det til! Og hva skulle man da planlegge når man kom hjem, om ikke den neste ferien?

Skrive om hva???

Tok litt tid ja å fortsette der jeg slapp! Ble rett og slett litt slapp (!) av alt jeg hadde satt meg inn i av bloggrelaterte finurligheter. Når man er en Digital Immigrant som meg, tar det faktisk litt tid å finne ut av diverse tekniske attributter! Og hva angår tema så er det ikke bare bare å skrive om noe heller. Det bør jo helst være et minimum av interesse det som kommer på trykk (ehh..vet at jeg ikke skriver bok, med det er det nærmeste jeg kommer!) Selv om man i god Kardemomme-ånd ikke skal plage andre, men være grei og snill, så har jeg bestemt meg for å ikke være til byrde med middelmådig svada!

Hva som angår svada er jo relativt, så her kommer en observasjon av meg selv de siste årene. Nemlig at jeg kanskje lider av tvangstanker… Eller kanskje tvangstanker LIGHT!  Jeg så nemlig noe på TV’n her en dag om fenomenet ”Tvangstanker”, og jeg mener – leter man etter noe så finner man det : ”Tvangslidelse er en psykisk lidelse som kjennetegnes ved stadige tvangstanker og/eller tvangshandlinger. På fagspråket omtales tilstanden som en Obsessiv-Kompulsiv Lidelse. Obsesjoner er gjentatte tanker, følelser, ideer eller fornemmelser som pasienten ikke klarer å unngå”.

Hmmm… Pasient er det første som slår meg. Pleier alltid å være kunde.... Kaller det kunde jeg, så blir det lettere å forholde seg til! I mitt videre forsøk på å ikke virke gal, så velger jeg også å snevre det ned til ”Ideer pasienten (–kunden - jeg ) ikke klarer å unngå”. Og den som tror at dette gjelder shopping tar feil! (Selv om definisjonen nok passer godt inn der også!) Det handler nemlig om gjentatte behov for å telle alt jeg ser! Ikke til alle tider, med når jeg ser mønstre og antall som bare ikke kan unngås å favne! Noterer: Planker i taket, fliser på veggen, antall knapper programlederen på nyhetene hadde i jakka si, lyktestolper, lyktestolper som virker, antall ruter i et vindu osv. Du skjønner tegninga!  Og ikke nok med det, jeg må også dele opp antallet symmetrisk sånn at det passer både vertikalt og horisontalt, og om det ikke er delelig på 2 (det er 2-gangen jeg er mest stødig i!) så får jeg lyst til å korrigere. Heldigvis hadde tv-mannen åtte knapper, for å si det sånn, så jeg fikk jo sove den natta!

Det er jo ikke det at jeg sliter nevneverdig med dette altså, det er bare så interessant at jeg har en litt odd lidelse (ide altså!) og at jeg har blitt klar over at den har et navn. Tenk så mye man ikke vet, liksom…. (Ops! Skrev først 5 punktum etter hverandre! Det tar seg jo ikke ut!)

Vet ikke hva Politimester Bastian hadde sagt om dette, men svada eller ei, har i alle fall skrevet et nytt blogginnlegg! Og det på en onsdag:  Onsdag: midt i uka, tre dager på hver sin side. Flott og symmetrisk som hvilken som helst dag!

Hei!

Om meg selv ja... Høres jo ganske lett ut i teorien, men når ord skal settes praktisk på trykk blir det brått litt verre:-)

Man skal jo prøve å fremstå som både interessant og troverdig på samme tid, noe som av og til er litt motstridig! Det er jo ikke sånn at hver dag er like spennende og det er heller ikke sånn at man føler seg like interessant hver dag! Men, det som er fint ved å møtes skjem til skjerm er jo det at uansett hvordan man har det så er man jo den man er, selv med et trøtt tryne en morgenkvist eller lettere henslengt i sofa'n i kosedressen! Det trenger jo ikke noen vite! Bak skjermen er jeg mitt beste indre, og det kan jo smitte av i det praktiske liv! Altså, igjen, teori og praksis i skjønn forening!

Okay... Så da satt jeg her da og har fortsatt ikke kommet noe særlig lenger om å si litt om meg selv... Men jeg kan iallefall starte med å meddele at jeg føler at det er sånn passe samsvar med teori og praksis hva angår meg:-) Selv om klokka tikker og går og jeg er i ferd med å nærme meg faretruende de skumle 40 så føler jeg med ikke en dag over 39! Jeg har en tanke om at ingen år er så flott som det siste! Jeg ville aldri vært 30 igjen, for eksempel! Tenk på alt det jeg måtte ha gjort om igjen da! Nei, det er godt å bli "voksen", godt å ha mange meninger og endelig tørre å stå for dem. Godt å ha fått de fantastiske barna som blir større og mer selvstendige for hver dag som går! Brått får man et liv igjen! Man får liksom en ny sjanse! Og jeg skal love deg at det settes høyt! Når man har vært i barne-dvalen noen år så er det fantastisk å kjenne at man er en egen person, med egen kropp og eget sinn og ikke minst; egne interesser!

Noe av det beste som har skjedd meg de siste årene er at jeg har gått tilbake på skolebenken! Forskjellen fra sist gang jeg traktet på de kanter er at nå slipper jeg å spise spaghetti med ketchup seks dager i uken og jeg slipper å være med på alle studentfestene. Det siste hadde nok vært praktisk umulig da det tar ca en uke å komme seg etter en fest i disse dager! Men den største forskjellen på å være student nå kontra da er uten tvil det faglige jeg sitter igjen med! Å sammenligne da og nå når det gjelder engasjement er som å sammenligne vann med ild! Ganske umulig! Min erfaring er at det å studere i "voksen" alder er magisk! Jeg har blitt min verste fiende, den jeg hatet intenst: Den som var på alle forelesninger, den som rakk opp hånda og svarte på lærern's dumme spørsmål, den som gikk på lærern's kontor for å drøfte oppgaver, den som gledet seg til neste time! WTF? Hva skjedde? Jeg har ingen annen forklaring enn at jeg har blitt en voksen! Hvor skal dette ende????

Her passer det kanskje å presentere hva jeg egentlig driver og studerer da, siden dette skulle være litt om meg selv:-) Holder for tiden på med en Master i engelsk som Fremmedspråk. Skal etter planen være ferdig neste sommer.

Ellers, kan jo gulpe opp fakta: Gift med Øyvind i snart elleve år! Det er jo en bragd i seg selv i disse tider da mange foretrekker det litt grønnere gresset på andre marker. Vi er litt Ying & Yang, ganske forskjellige, men utfyller det beste og (noen ganger) det verste i hverandre. Han er reisende salgssjef (hvis det i det hele tatt er noe som heter det) og står for salg, mens jeg er hjemmeværende innkjøpssjef og tar meg av innkjøp, både av den nødvendige arten samt de mer trivielle! Der ser du: Ying/Yang i praksis! Vi har tre fantastiske barn (som av og til kan oppleves som ti-tolv), de er de vakreste barna i verden, rent objektivt sett selvfølgelig! Oscar og William(7) har den gleden av å være tvillinger, mens Karoline(4) utfyller rollen som lillesøster simpelthen helt perfekt! Må ikke glemme katten: En litt trøtt hannkatt som befinner seg på sofa'n mesteparten av tiden. Han heter Stefan og er svart og hvit (Ying/Yang)

Fredrikstad er byen, og det er et fint sted å bo: Ikke for lite og ikke for stort. Best om sommeren selvfølgelig (for da er vi på hytta!!) Vinteren er litt kjip. Mener at snø er best på fjellet! Det beste med vinteren er at det snart er vår! Gleder meg til våren!