Karibien i siktet!

Landkrabbe. En person som ikke er vant til å være på sjøen. Meg.

Når jeg definerer meg selv som landkrabbe så er ikke dette sett utfra normalen, men sett ut ifra de jeg ferdes med. Det har seg nemlig slik at i denne kjernefamilien er vi fem: fire som elsker bøljan blå, som elsker action, og non-stop aktiviteter. Og en, som liker seg best på land omsluttet av stillhet, sakte film, og en god bok. Du gjettet riktig. Den i mindretall der- ja, det er meg.

Med dette som start vil nok fortsettelsen tale for seg selv. Det høres jo ikke ut som et perfekt utgangspunkt for å seile i Karibien – i fem måneder! Jo, for DEM høres dette ut som en drøm – de som er i flertall. Og, jovisst, flertallet vet best, flertallet seirer alltid. Men har flertallet av den grunn rett???

For å begynne der det hele startet. Jeg snakker ikke om det store smellet altså, men da planen for denne seilturen ble satt ut på høring. Det var i første rekke snakk om å sette hverdagen litt på pause. Tilbringe tid sammen med familien før ungene forlater grunna og reiser ut på det store havet og vi sitter der gamle og grå og lurer på hva som egentlig skjedde… En glimrende plan, spør du meg! En god, gammeldags dannelsesreise! Jeg visste jo at mannen alltid har drømt om vind i seilene og bølgeskvulp i båtrekka, men høflig som han er så spurte han om hva jeg hadde lyst til først. Jeg tenkte jo at en tur i Kronprinsparets fotspor hadde vært interessant: Å oppleve verden ved å reise litt over alt og å se verden fra land! Men håpet glapp som en storfisk på kroken ofte gjør, men ikke fordi forslaget mitt nødvendigvis var så dårlig, det var bare det at jeg var i mindretall! For her skulle det seiles! Skip O Hoi!

Sjøen er ikke fremmed for meg. I ”normalens” øyne er jeg faktisk ganske båtvant. Så jeg skal nok overleve greit noen måneder i båt. Og da jeg plutselig kom over et utrolig artig båt-ord her om dagen (da jeg smugleste i ”Båtboka” til kapteinen!), øynet jeg et håp om at båtlivet faktisk ser ut til å kunne være noe for meg, nemlig ordet Akterspeilet! Jøss, så bra da! Da er det faktisk mulig å sitte bak i båten (for jeg vet at akter er bak!) og sminke seg mens skuta cruiser av gårde. Her må det jo ha vært kvinnelige båtbyggere på ferde! Så nå kan jeg stryke speil fra lista mi….

Vi setter faktisk kursen mot Karibien i morgen. Action-gjengen kan så vidt sitte stille her av pur glede og spenthet. Jeg gleder meg selvfølgelig jeg også (hvem ville ikke ha gjort det, liksom?), men jeg står ikke midt på gulvet og hopper helt ukontrollert av den grunn! Jeg sørger heller for at det aller nødvendigste havner i bagen; sånn som alle bøkene jeg skal nyte, den nye vannfaste maskaraen, og solhatten.

Så får vi jo se da om flertallet har rett. Kanskje jeg ender opp som dem etter hvert; en som elsker bøljan blå, action, og non-stop aktiviteter. Kanskje landkrabba blir en sjøekte krabbe til slutt!