Ja, takk – begge deler

Det er ikke tvil om at de karibiske øyer har mye å by på, både for kropp og ikke minst for sjel. Det er ikke bare den faktiske horisonten som klinker til med sitt vakre åsyn, den sjelelige horisonten får også brynt seg ved at den åpnes og inntrykk får innrykk. Inntrykkene er selvfølgelig mange. Noen, de fleste, er nye, mens andre er av den gode, gamle, gjenkjennelige arten. Og vi, vi lever det beste av disse to verdenene; den nye spennende verden med rare lukter, annerledes mat og andre takter, og den gode trygge verden – slik vi kjenner den fra vår side av kula.

Øyene her består av selvstendige stater og øyer som tilhører gamle stormakter. (Noen av disse tror fremdeles at de er en stormakt, så la oss nå la dem få tro det…) Frankrikes øyer bærer tydelig preg av å være franske, på godt som på vondt – de strutter av en fransk, selvsikker aura og innbyggerne der er og lever som franskmenn, med loffen under armen og alpelua på snei – nesten. På den andre siden av skalaen har man de selvstendig øyene, og de er som tatt ut av ”Treasure Island” og ”Robinson Crusoe”. Det er ikke for ingen ting at den såpass karibiske Jack Sparrow ble funnet nettopp her.

Så det vi driver med da – det er å farte rund fra øy til øy, fra inntrykk til opplevelser, mens vi shopper det beste av hva disse totalt forskjellige øyene har å by på. Og det vi ser nå etter et par måneder er at vi følger et møysommelig mønster – et mønster som fortsatt ikke har slått feil: Etter en tid på de usminkede øyer med rastafari og dype jungler er det ingen ting som er så deilig som å få siviliserte land i sikte. Sjelden har de franske bagettene smakt bedre! Og dette virker selvfølgelig også helt motsatt – etter noen dager med ”bonjour” og fransk arroganse på sitt ypperste er det fantastisk å igjen stige i land på en øy som virker å ha blitt forbigått i det stille, uten noen som helst form for utvikling og fremgang siden tidlig 50-tall.

Karo har innøvd Karib-Style!

Slik kan det se ut i praksis – et lite utdrag av en helt normal sammenlikning av det Franske Karibien vs. Karibisk øy på sitt mest Karibiske: Koselige, travle, brosteinsbelagte handlegater er byttet ut mot en ikke like travel regnskog. Men koselig er den der det yrer av småkryp, fugler og tusen ubestemmelige lyder. Istedenfor varer som butikken kan friste med kan skogen by på egne, selvproduserte sådanne i form av diverse frukter, kokosnøtter og kakaoplanter. Flotte og usjenerte fossefall hadde sett rart ut i en handlegate og det hadde aldri fått plass i et butikklokale heller. Men i jungelen derimot, passer det ypperlig inn og gjør bildet av paradis enda mer komplett. Begge opplevelser derimot byr på trim, men det er to ganske forskjellige former for trim. Litt lei blir man av begge øvelser, men man blir uten tvil litt annerledes sliten av å ferdes i en jungel kontra i en butikk!

Badenymfen!

Hiking i regnskogen.
Årets trim!

Gutta hopper fra fjellveggen

Tøffinger!

En søt, liten slange...

Daglig blir de franske øyen endevendt og nærmest voldtatt av vrimlende og stimende cruisebåtturister. (Vi kategoriserer oss selvfølgelig ikke med den saueflokken – vi forholder oss til små, lokale grupper med et tempo som så vidt holder fart i en lat en!) På enkelte av de karibisk-karibiske øyene derimot er det ikke like cruiseskip-vennlig, og da disse turistene i tillegg er av den mer skvetne typen er det liksom ikke liv laga for den slags. Derfor får slike som oss anledning til å boltre seg skikkelig og virkelig se det autentiske livet her.

Turister!

Flyplssen i Les Saintes. Superliten og nydelig.
Gutta kjørte propellfly!!!

Ut å kjøre fly!

Strandkos med papsen!

Man kan nesten ikke svinge innom temaet ”reise” utenom å nevne ordet ”mat”. Maten er jo halve opplevelsen når man er på tur – selv om undertegnede ofte faller for fristelsen til å bestille det samme gang på gang! Har alltid tenkt at NÅ skal jeg prøve den raringen der, men uten hell foreløpig. Og matopplevelsene har i grunn vært som forventet og de kan oppsummeres slik: Mat fra regnskogens kjøkken og mat fra det franske er ikke det samme. Konklusjonen er enkel - Det franske kjøkken er like fransk og like fantastisk på ”d'outre-mer” som på fastlandet! Kanskje ikke så rart siden all mat og drikke blir fraktet til øyene fra selve Metropolen. Ingenting, bortsett fra frukten, blir fraktet fra Moderskipet: Nyslaktede franske kuer, stinkende oster og nytappet deilig Beaujolais!  

Mønsterpliktige som vi er – etter noen dager med sus og dus, sløsing med Euros og franske gloser er det ikke måte på hvordan vi gleder oss til å slippe dregg og sette kurs mot rastmann og upløyd mark igjen. Fransk arroganse blir lett byttet ut mot ekte karibisk sjarm! Maten er plutselig ikke lenger så viktig, og alt det ukjente er spennende og annerledes. Selv om det meste ser falleferdig og ufrisert ut er det utrolig hvor sjarmerende det i grunn er. Og det spiller heller ingen rolle om absolutt alle eksotiske lukter forsvinner i eimen av hjemme-rullet karibisk marihuana. Nei, det er deilig å være norsk i en så annerledes verden! I hvert fall helt til vi igjen er tilbake til det kjente og velsmakende - om et par dager! Vi gleder oss!

Klin kokos!

Oscar tester kakaofrø!