Falske Taktskifter og andre Uromomenter

Om bord på Sara Siglar er det som regel ikke flere strenger enn den faste besetningen å spille på. Man skal oppfylle mange roller. Man er både venn, mannskap, kone, motvekt, mor, lærer, kokk – med andre ord; det er flere hatter som skal sitte på i løpet av en dag. Man har uten tvil flere funksjoner som i både medvind som i motvind skal håndteres på et relativt lite område! Det er nok ikke vanskelig å forestille seg at temperaturen til tider kan stige ganske raskt – den følger ikke nødvendigvis utegradene. Så etter et heteslag lønner det seg å finne tilbake til trivselstemperaturen raskt for å redde resten av dagen, uka, og ikke minst ekteskapet!

Kapteinen glimter til stadighet til med ukjente egenskaper, ved siden av seiling og vasking – da han her en dag plutselig, som fisk på krok, kom med et fantastisk språklig bilde av oss fem ombord. Han sammenliknet oss nemlig med et orkester – der hver og en av oss er et instrument! Et bilde jeg lett kan se for meg, der vi ikke bare har problemer med å holde samme tone, men til tider også sliter med å holde takten.

Akkurat som et orkester er vår utfordring også å få til et så samspilt samarbeid som mulig. Det er uten tvil av stor interesse å få et så godt musikalsk opphold som mulig ved at vi gjør vårt beste ved å spille samme melodi - uten at det blir FOR surt! Det høres nok lett ut, men det er kanskje ikke alle her som er like gode til å lese noter til alle døgnets tider. Tretthet for eksempel kan fort utløse et skred av sur klang.

Bartemann på
tuba!

Alle i vårt musikalske fellesskap er forskjellige, med sin helt særegne tone. Hvilket av mannskapet som representerer hvilket instrument skal ikke jeg være den som avgjør, men at vi har en tuba her om bord trenger man ikke være musikkanmelder for å høre - en som blåser kraftig til når en i besetningen spiller falskt! Når jeg tenker meg om så har vi kanskje flere høylytte instrumenter her - triangler og tverrfløyter virker å være i mindretall, om ikke totalt fraværende.

For å få mest mulig flyt i hverdagen er det viktig for et hver orkester at alle instrumenter utfyller sin tiltenkte plass og spiller på strenger som får fram den reneste klang som fremhever særegenhet og sjarme. Dersom noen løper løpsk i notesystemet er det lite liv laga for samklang. For at alt skal lyde optimalt sier det seg jo selv at enkelte instrumenter må gi avkall på sitt spesielle varemerke, være seg hurtighet, styrke eller sideklanger. I god, rød stil er det viktig å slå en tone for fellesskapet!

Vi er jo såpass heldige også da at vi har hatt besøk av over-Atlantiske orkestre under vårt opphold her i Karibien. Slike musikalske seminarer som holder hus i 40 fot med mye akustikk kan fort by på litt av hvert av utfordringer – på godt som på litt verre. Akkordene lever brått sine egne liv, og rekorden på antall toneklanger hittil er ni! Ikke alltid pent å være vitne til vil jeg tro. Det skal et musikalsk kunststykke ala Bach til for å få til et vellåtende musikalsk samarbeid i et flytende bøttekott!

Robert og Sara finner tonen på
bassengkanten

Vrangklang og unødvendige taktskifter er lite ønskelig, men som med livet generelt er det vanskelig å garderer seg mot. Så selv om metaforen til Øyvind er helt suveren og ”to the point” når det gjelder å beskrive en gruppe mennesker underveis på en slags musikalske reise, mennesker med ulikt tempo, temperament og tone, faller det på sin egen urimelighet å forvente at orkesteret Torgautens skal spille i 17. Mai-toget allerede to uker etter at vi har kommet hjem! God tone kanskje, men etter falske taktskifter og andre uromomenter å dømme trenger nok vårt musikalske samarbeid et aldri så lite opphold før vi trommer sammen i et felles notesystem.

Et instrument som har vrangklang
opp-ned

Toneklang med firfisle

Badeklang!

Langsomme toner i hammocken på dekk

Oscar og Jim spiller samstemt på kjøkkenet

William koser med selveste
notesjefen Connie

Oscar stemmer i med et smil!

Vel... et typisk bilde på en som spiller på
sjarme!

Instagram er med på notene!

I takt med båt-reglementet...
Jim er gentleman!

<script type="text/javascript" src="http://blogglisten.no/c.js?id=28734"></script>