Dere som kjenner oss vil kanskje si
at det ikke er en nevneverdig stor nyhet at vi synes det er over snittet ålreit
å være sammen med andre mennesker – gjerne likesinnede, selv om dette ikke
nødvendigvis er et krav. Det som heller ikke er noen bombe er at vi også setter
pris på nye vennskap - et spennende prosjekt som til tider ender i gode, nye
venner for livet. Det er noe med blanke ark og fargestifter – slik nye vennskap blir fargelagt
i de vakreste farger. Selv om det kanskje er kapteinen på skuta som lide mest
av sosial-syndromet, så skal det sies at jeg også har et snev av den samme
diagnosen.
Etter litt erfaring med dette å
(farge)stifte nye bekjentskaper skjønner man fort hvilken retning det tar, om
det er opp med tommelen eller ned. Går fargingen av seg selv eller er det mye
viskelær og blyantspissing underveis liksom? Et godt tegn på at vennskapet går
i medvind er at samtalene glir som varm kniv i smør.
Lykketoppen av det å bli
kjent er når man kan avslutte hverandres setninger, le av hverandres morsomme
historier og ikke minst skjønne hverandres humor. Hvor mange nye potensielle
vennskap har vel ikke snublet på vei mot toppen på grunn av at en spøk ikke har
blitt tolket som en spøk for eksempel? Det gjør noe med god ironi når man må
forklare motparten hva man egentlig mente, eller rettere sagt hva man absolutt ikke mente, selve definisjonen på denne
nydelige form av såkalt humor!
Uansett; når man så blir eldre,
sånn som jeg etter hvert har blitt, med litt mer livserfaring og tråkk i
salaten, har man med tid og stunder lært seg å bedre se hvem som er
interessante etter kun korte utvekslinger hva angår person, sak og liv. Kjemi
er selvsagt også en viktig faktor her, man trenger faktisk ikke være forsker
for å forstå at den kjemiske prosessen er av viktighet når det kommer til å
finne livslangt vennskap. Uten kjemi sier det det sjeldent pang.
Her på tur er det klart at vi treffer
mange mennesker som vekker nysgjerrigheten. Det må jo i denne sammenheng sies
er disse er i mindretall da – det er vel
som med alt annet her i livet; det er sjelden god treff hver gang! Men jeg må
si at vi har vært heldige og veldig nysgjerrige så langt på denne seilasen.
Sjelden har nok sjøen vært så full av hyggelige folk! Jeg tror ikke at det er
helt vanlig, for som kjent så er jo sjøen for alle…
 |
| Jim & Connie aka Gin & Tonic |
De nyeste skuddene på vårt
vennskaps-tre er noen usedvanlig hyggelige amerikanere. Det gikk ikke mange rom
og cola før vi var dus, for å si det sånn, kjemien stemte og det periodiske
systemet fornektet seg ikke. Det som kanskje virker litt spesielt for enkelte
er at våre nye venner kanskje ikke svarer til forventningen hva angår alder –
de er nemlig i 60-årene! (Det er forresten ikke så lett å styre unna akkurat
denne aldersgruppen da de fleste som ferdes i disse farvann i samme ærend som
oss faktisk er pensjonister.) Men for oss så er ikke dette særlig
oppsiktsvekkende i det hele tatt. Dette er en aldersgruppe vi behersker til
fingerspissene!
Denne gruppen mennesker har vi
faktisk meget god erfaring med hjemmefra, da vi i tide, og kanskje mest i
utide, ferdes med slike på en ukentlig og på en helt frivillig basis. Vi vet
mye om deres berikelser så vel som deres begrensninger. Vi vet hva som slår an både
fysisk og ikke minst verbalt. Man skulle nesten ikke tro det, men de
interesserer seg faktisk stort sett for det samme som oss. Og etter diverse
skavanker og operasjoner så stiller jeg snart med samme handicap som dem når
det kommer til fysiske anstrengelser!
Så dere forstår kanskje at kvalitetstid
med de eldre rekker har mye å by på for oss; vi ser og lærer, samtidig som vi gjengjelder
med et par triks eller tre i retur. Faktisk så har vi utviklet en del
middelaldrende kvaliteter som gir utslag i et liv med god, gammel musikk, fine,
ærverdige filmer, samt at vi vet å gjøre rent bord når det kommer til portvin! Jeg
kan med hånden på hjertet innrømme at noen av våre næreste og kjæreste venner
tilhører denne gjengen av gamlinger.
Tilbake til våre amerikanske, middelaldrende
venner, så har de mengder å by på. De byr på alt fra omtanke, humor og drinker,
til gjestfrihet og til deling av livserfaring. Skravla går, og for hver dag
blir det tydeligere at dette er et godt satsningsområde for kommende år.
Samtaleemnene, og ikke minst
evnene, er ikke få! Det diskuteres over lave sko - alt fra politikk til kroppspleie. De er
superinteresserte i Norge, ikke ulikt amerikanere flest, og i norsk politikk og
økonomi. (Føler at jeg har mer å bedra med i kroppspleie-samtalene, men jeg
gasser på med politiske innslag og bidrar på min egen måte). De synes jo at det
er veldig artig at vi faktisk har en konge, noe som jo er litt funny, og de
lurer litt på hvorfor det – og det er i grunn et godt spørsmål… vi klarte ikke
å gi noe godt svar på det bortsett fra at våre kongelige holder liv i
sladreblader og norske designere. Det er til tider så hyggelig at oftest hørt
dagen etter er ”Oh, didn’t we talk about that yesterday?” Og jo, det gjorde vi
jo!
 |
| Happy Hour i Sara Siglar |
 |
| Samme timen... |
Så la meg oppsummere: Godt vennskap
er verken bestemt av alder eller av geografisk tilhørighet. Det periodiske
systemet lever liksom sitt eget liv og det meste blir bestemt av kjemiske
prosesser. Og høy alder har for meg vist seg å sletts ikke være til hinder,
tvert i mot så er det en sann berikelse. Det er for tiden fantastisk å kunne
reise rund, fra en karibisk øy til en annen, og utforske denne jungelen av
potensielle vennskap. Vi har fortsatt mange blanke ark som venter på å bli
fargelagt! Og i disse tegneselskapene er det ingen tvil om at like barn
fortsatt leker best og at alder kun er tall.
 |
| Pitons, leker luksuslivet for et par dager |
 |
| Reserve-bestemor, Connie |
 |
| Filmkveld i båten deres |
 |
| Passer oss bra! |
 |
| Nyter verdens beste drink: Watermelon Mojito! |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar