SJARME I VARME

Da jeg bestemte meg for å dele tanker og opplevelser i form av blogg, visste jeg ikke helt hvilken retning denne formidlingen skulle ta. Det eneste jeg var sikker på var at det ikke skulle være en typisk reiseblogg med fokus på reisemål og typiske reisebeskrivelser. Jeg bestemte meg heller for å dele hverdagslig observasjoner og tanker sett med humoristiske briller – en overlevningsmetode som har vist seg å fungere for en landkrabbe tvunget til et familiært samvær 24/7 på en seilbåt i fem måneder. Med kun noen uker igjen av maritim galskap ser det faktisk ut til at jeg overlever kunststykket med bravur! Ikke bare er familielivet i behold, jeg har også lært meg å sette pris på sjølivets gleder. Så i motsetning til tidligere innlegg kommer her noen betraktninger som er en smule mer rettet mot reisemål og besøkte steder. Selvfølgelig ikke helt uten en viss humoristiske vri.

Man skulle kanskje ikke tro at hjernen fungerer særlig bra nå etter flere måneder der tankene og samtalene stort sett har dreid seg om hva som skal være neste måltid. Tvert i mot så er tankevirksomheten til tider overraskende tilstedeværende. Stadig dukker det opp svært så reflekterende observasjoner. Slik som her forleden dag da vi nok så samstemte konkluderte med at ”dersom hvis atte” det hadde vært kaldt her i Karibien så hadde det ikke bodd en kjeft her.

Uttalelser av denne type stiller seg antakelig i samme oppsiktsvekkende rekke som at: ”hadde det vært sommer hele året i Norge så hadde vi ikke trengt piggdekk” og ”hadde det ikke vært vann så måtte vi ha båret båten”. Lite revolusjonerende sier du kanskje, men til mitt forsvar må jeg si at disse tankene er ganske så reflekterende å produsere når man har til rådighet et hode som faktisk er i utvidet feriemodus.

Tilbake til sakens kjerne – nemlig det faktum at det ER varmt her i Karibien og at det av den grunn faktisk bor folk her. Fattige folk. Det er så fattig her at hadde jeg ikke visst bedre ville disse øyene antakelig gått for u-land å være – noe de antakeligvis også gjør. Det er så fattig her enkelte steder at jeg til tider føler meg blek og fet til tross for iherdig soling i over fire måneder og et passe sundt kosthold.

Men det som disse øyene mangler i rikdom og velstand tar de til de grader igjen med sjarme og varme. Varme som både i generøsitet og høy lufttemperatur. Hadde  rikdom blitt målt i smil og gjestfrihet hadde vi feriert i velferdsstater vesten bare kunne ha drømt om. En rikdom man skal lete lenge etter i kjøligere over-atlantiske strøk. En annen kuriositet disse menneskene kan flagge med er at de har en utrolig evne til å gjøre absolutt ingenting!

Det er ikke bare menneskene her som byr på sjarme. Noen av stedene vi har stiftet bekjentskap med har også vist seg å være skjulte perler som man ikke finner i dyptliggende skjell – de er rett og slett beviset på man ikke trenger all verdens mikkmakkeri av luksus for å være en skjult skatt.

Men nå lurer du kanskje på når min tidligere annonserte presentasjon av unike steder verd å nevne starter - og svaret er nå. Jeg kunne sikkert ha holdt på nærmest uendelig med denne uhøytidelige presentasjonen, men jeg skal prøve å være kortfattet – jeg er jo faktisk på ferie!

Happy Island

En øy er ikke alltid en øy. Det høres kanskje litt rart ut, men det er så absolutt tilfelle. Syd i Grenadinene er det en menneskelaget øy, laget av konkylier og betong av en meget oppfinnsom herremann ved navn Janti. Ikke bare er han oppfinnsom, han er også ganske eksotisk og glad der han betjener sin egen bar omgitt av hav og korallrev og av en konstant tåke grunnet en annen type rev, men som ikke har noe med hav å gjøre. Historien er slik at Union Island, som er hovedøyen, trengte å bli kvitt skjellavfall. Janti ante råd og sa seg villig til å adoptere disse skjellene på den betingelse at han kunne bruke dem til å lage sin egen øy. En helt normal ide vil jeg tro, dersom jazz-tobakk er en naturlig del av hverdagen… han fylte på med skjell og betong – og har den dag i dag sin helt egen øy med bar kombinert med seng og kjøkken. Prøv å få til det i det kalde byråkratiske nord! En fantastisk skrue på en passe skrudd øy.

Happy Island

Janti i baren

Fruktboder

Supermarkeder, eller matbutikker for den saks skyld, vokser ikke akkurat på palmer her på tur. Man er heldig dersom man finner en butikk, og faktisk enda mer heldig hvis denne butikken inneholder mat! Det er så absolutt ikke påfyll i hyllene hver uke her, nei. Frisk frukt og grønnsaker derimot kan man kjøpe i diverse fruktboder som er malt i de flotteste farger. Men her er det ikke frukten som står i fokus - damene og selve livet rundt bodene spiller førstefender i dette fruktige eventyret. Det er fantastisk å se: Det sover babyer i fruktkasser, bittesmå kattunger krabber rundt, det ropes, synges og ikke minst kjeftes over en lav sandal. Det er et liv så frodig som fruktdamene selv. Frukten er det nå så som så med…

Nye venner og en kattunge

Mopion

Denne naturperlen av en øy består kun av sand - pluss en menneskeskapt parasoll hvis man skal være korrekt – og er omringet av krystallklart vann fra alle kanter. Dersom man er heldig og jolla ikke treffer revet som ligger som en beskyttende mor rundt øya, kan man nye dette stedet i fullstendig ferieharmoni. Parasollen sørger for skygge dersom man ønsker det og vannet er så klart at man kan se rett hjem med det blotte øyet. Man får nesten en litt Robinson Crusoe-følelse av hele greia selv om det ikke er fredag.

Gutta fant en konkylie

Dette bildet trenger ikke ord...

Krystall

Dinner and a show!  

I en bukt som lyder navnet Chatham Bay fant vi det autentiske Karibien hva angår mat og lokal musikk. Denne restauranten har man kanskje mest lyst til å bare gå fort forbi i håp om å slippe utslett og skumle sykdommer, men vi gikk hit etter mørkets frembrudd og ante fred og ingen (smitte)fare. Maten var upåklagelig og grillkokken tryllet fram de lekreste og mest smakfulle retter, en etter en. Og man trengte litt i magen for å klare å fordøye det lokale ”bandet” som kom tuslende utover kvelden! Instrumentene besto av en ustemt gitar, en tromme, kastanjetter og en tom ølflaske. Mer en morsom opplevelse enn musikalsk – uten tvil!

Kokken og dagens middag

Karoline feier kjøkkenet i "restauranten"!

Reklamerer for brødfrukt!

Høyt henger dem!

The Band

 Wallilabou

Dette stedet har vært nevnt ved en tidligere anledning der undertegnende etterlyste en sjørøver hvis navn er Sparrow. Wallilabou er nemlig stedet gudene glemte og Universal Studios fant. Hvis man ser bort fra den filmskapte piratbyen som etter et ublidt møte med orkanen Omar ble nedgradert mange hakk, har denne lille bukten en god del sjarme å by på. Dersom man også klarer å se forbi tiggende smykkeselgere som kommer padlende på surfebrett  og som klorer seg fast i båtripa i håp om å få solgt et hjemmelaget smykke laget av frø (!) – ja da er dette et supert sted å ankre opp for et par netter. Dette stedet er som natt der vi lever i dag og fattig der vi lever som konger tatt ut fra et Askeladden-eventyr. Selv om vi ble sett på som flytende lommebøker med mast var alle veldig hyggelige. Og selvfølgelig kjøpte vi smykker!

Kapteinen og Bagga

Jeg kunne fortalt om flere steder som uten solens hjelp har varmet oss her i Karibien, men da ville jo smårare dagligdagse observasjoner og tanker forblitt nettopp det – og ikke videreformidlede skriverier til den virkelige verden. Disse unike stedene jeg har fortalt om nå har virkelig fortjent en plass her i Landkrabba’s univers. Det er antakelig disse stedene vi vil huske best der de har framstått som adeccospillere som får prøve seg i eliteserien, i et landskap som kjemper om oppmerksomhet fra oss turister. Minner og ikke minst flere hundre bilder av steder som disse øker verdien av turen betraktelig. Og, ja – det hjelper også godt med at det er et deilig klima. For som du nå vet så hadde jo ikke disse stedene, og da heller ikke menneskene naturlig nok, vært til uten det varme været - det har jo Einstein av kloke tanker allerede fastslått.

 

Barnebord på verdens fineste restaurant
PSV - Private Island

Dinga hopper - damene må holde på puppene!

Eksos-rampen!