Kroppslukt i Tidsklemma!

- Jasså, det ble ikke dusj i går heller? Jeg ser granskende på Kapteinen og passer på å holde nesa mi for meg selv i det han passerer på vei ned til lugaren. Jeg konstaterer nok en gang at personlig hygiene så absolutt har mistet prioritet i takt med nautiske mil unnagjort sydover langs de karibiske øyer.

Det kan jo ikke være slik at dette odørene problemet skyldes vannmangel – tvert om, vi befinner oss jo som kjent i et av verdens største basseng. Det er heller ikke mangel på dusjer her. To inne og en ute skulle vel være nok for å ivareta en ren overflate. Dessuten er vi utstyrt med vanntanker, som til stadighet er gjenstand for påfyll, med plass til adskillige hundre liter vann. Problemet må ligge et helt annet sted. Jeg tror det hele kan dreie seg om et ikke helt fremmed fenomen; nemlig latskap. Ikke latskap av det dvaskende slaget, heller latskap av typen ” jeg er faktisk på ferie”.

Hodebunnspeeling

Ikke overraskende så er det den feminine rekken av mannskapet som hyppigest besøker den halv ganger halv meter digre dusjen her om bord. Det ligger kanskje i x-kromosonet at renhet og god lukt er en viktig dyd. Gutta derimot tar en smule lettere på hele renslighetprosjektet – det er nemlig ikke hver dag de treffer bekjentskap med såpeskum og varmt vann. Kanskje ikke så nøye, sier du, og ja, jeg kan vel innrømme at det finnes større problemer man kan ta tak i enn dusjing. Men når utsagnet som presentert ovenfor faktisk her blitt sagt så skjønner du nok at jeg slår et sjøslag for fellesskapets beste dersom 5 på 40 fot utstråler omtrent den samme odør - den rene.

Rene damer!

Som sagt så er det ikke bare den voksne guttungen som får sin lukt påskrevet. Smågutter har også sitt å stri med, og moder’n får sagt det i klartekst:

- Lukter det vondt av Oscar, William? Det gjorde det i går også, han har ikke dusjet på over en uke!

Kanskje ikke så veldig delikat, men en helt normal unormal ting å si som pådriver innen renslighet. 

Det som faktisk er verre enn lukt har vist seg å være salt inne i båten. Der er nemlig salt fullstendig bannlyst og FY! Det er ingen her på skuta som får gå til sengs med salt klistret til kroppen. Selv griser har visse minstekrav! Det kreves en god spyling av kropp før det er lov å entre innvendig båt. Men det trengs mer enn bare vann for å ivareta godlukt. Såpe og deo for eksempel.

Dersom ikke latskap viser seg å være opphavet til dårlig odør har jeg også et annet tips opp i ermet. Det kan faktisk ha seg slik at det heller har med tid å gjøre. Og da tid av typen dårlig. Et paradoks i seg selv – for hvordan kan det ha seg at vi lider av tidsklemma her på tidenes ferie? Svaret er at jeg ikke snakker om tid slik den ansees i hverdagens jageri på den andre og mer kjente siden av jordkloden, men tid som i ”plutselig ble det mørkt og rett og slett natta-tid”. Det er nemlig noe helt spesielt med døgnet her i Karibien. Døgnet består liksom av morgen og dag, og så må vi helt plutselig og like overraskende hver dag skynde oss å spise middag før det blir bekmørkt. Dersom du er uheldig å blunker litt for lenge sånn ved seks-tiden kan det hende at det er knall-mørkt når du åpner øynene igjen. Det er plutselig natta! Og lyset hos besetningen går gjerne ved åtte-tiden! Den planlagte dusjen tapte igjen…

Som nevnt ved en tidligere anledning så lider jo mannen av en viss trang til å holde fest i vaskebøtta, og han har jo lagt sin elsk på diverse produkter innen genren såpe. Man kan jo kanskje av den grunn lure litt på hvordan det kan ha seg at en såpass skuredyktig kaptein kan være så opptatt av båtens utseende og lukt og samtidig la det skure og gå (!) med sitt eget skrog? Er det fortsatt slik at det er enklere å behandle ting som en har litt på avstand enn områder rundt sin egen navle?

Nå skal det sies, både for ordens skyld og for Kapteinens gode ord og rykte, at ting har bedret seg betraktelig i Sara Siglar hva angår såpe og kropp.  Kommentarer av den illeluktende typen har faktisk ikke fart som skummende såpevann over svett kropp på flere uker nå. Både store og små lukter ganske så upåklagelig for tiden. Ja, jeg kan strekke meg så lang som å beskrive kroppslukt her om bord som gjennomgående god. Så nok en gang har jeg bevist at spydige kommentarer i samkjør med et tydelig kroppsspråk ikke har vært forgjeves. Det er med glede at jeg kan si til meg selv at det faktisk virker som at den gode lukten har kommet for å bli her jeg snuser på Sjefen i det han passerer meg på akterdekket.

Vannfylling i Bequia

Fiskelukt er ikke ønskelig, takk!