Imagination and fiction make up more
than three quarters of our real life.
Simone Weil
Som vanlig dødelig, og med et
gjennomsnitt av drømmer, og da gjerne type dagdrømmer, må jeg innrømme at jeg
faktisk hadde et visst snev av forventning til de Karibiske øyer og omegn hva
angår pirater. Filmverden har jo florert med disse de siste år, noe som ikke
har gått upåaktet hen i lille Fredrikstad.
Som innehaver av disse
dagslys-betonte drømmer, samt fordypning av nevnte filmer fra nevnte område, må
jeg si at det var med et ørlite håp i kofferten at jeg har drømt om et aldri så
lite møte med en viss Sparrow – Kaptein sådan. Selv om jeg har knekt en rimelig
moden alder må jeg innrømme at fantasien om å møte på Han alltid er tilstede når
jeg sitter på fordekk på skuta vår og lar tankene svømme og drømmene løpe løpsk. Han ville jo ikke vært så vanskelig å spotte vil jeg tro.
Kaptein Jack Sparrow - en fryd for
øyne med begynnende langsynthet: Umåtelig nonchalant, kjekk, til tider bråkjekk, en sann sjørøver
med massevis av glimt i oversminkede, øyne og sjarmerende – ja, nesten
frastøtende sjarmerende. Planen er, at når jeg oppdager han skal vi foreta en
kosmetisk oppstramming samt oppgradering av antrekk. Det funker jo hos Jan
Thomas! I tillegg så tror jeg på det det gamle trikset: såpe og vann. Han
kommer til å skinne om kapp med drømmene mine.
I virkeligheten – og det er jo her
jeg lever mesteparten av tiden – har jeg ikke peilet inn en eneste sjørøver…
Det det eneste jeg har fått inn i kikkerten foreløpig (jeg sier foreløpig for
man vet jo aldri) er halv-dvaske, småsvidde, pensjonerte amerikanere. For ikke å
glemme arrogante, hårete franskmenn med speedo. Så jeg må virkelig si at
drømmen fortsatt har å slå inn. Og jeg har bare seks uker igjen på å oppleve
det umulige…
Det er fort gjort å drømme seg bort
i fiktive drømmeprinser. Og en skal tidlig krøkes som god drømmer skal bli. Det
starter vel allerede med alle Disney-prinsessene. Og det er jo ikke måte
på hvor mange frosker de må kysse for å finne prinsen som vil gi henne
fullkommen lykke. Hvor det ender vet jeg ikke ennå, men jeg tror at man aldri
helt slutter å drømme om helter og velfriserte prinser. Det er vel kanskje bare
slik at disse drømme-målene skifter alder og status. Ikke vet jeg… det jeg vet
at jeg alltid sliter litt med å godta virkeligheten slik den faktisk er etter
at jeg har vært fastklemt i filmens og bøkenes univers.
I tillegg til viss sjarmerende
pirat har jeg også lidd litt under fascinasjon for vampyrer. De snille, vegetar-aktige
vel og merke. Etter mental overdose av disse vakre skapningene kan det vært
litt vanskelig å akseptere at min levende utvalgte verken er udødelig, sykelig
opptatt av mitt ve og vel eller er innehaver av superkrefter. Uimotståelig, ja
- kan være.
Mr. for Real |
Jeg er vel ikke alene om å drømme
meg helt vekk i eventyrfigurer. Selve grunnen til at man leser og ser filmer er
vel den at man skal leve seg inn i en handling og se seg selv som oppdiktede
personer i en helt annen verden. Hva man får ut av en historie kommer helt an
på egne, tidlige erfaringer – man gjør alle sin helt egen tolkning, noe som
gjør en fortelling unik for hver enkelt. Det er jo fantastisk å kunne leve noen
annen sitt liv, om ikke annet for et par timer, uten på noen som helst måte
kunne gjøre noe til eller fra på handling eller resultat. Fiktive briller gjør
reisen kort til andre verdener.
Det er helt sikkert at jeg følger
denne oppskriften til punkt og prikke, og jeg tar den kanskje også til tider
litt langt der jeg sitter dag ut og dag inn og speider utover det ukjente hav
på jakt etter Jack Sparrow. Men det må jo være lov å drømme…
Det hele har nå endt i at vi i går faktisk
gjorde noe vi sjeldent gjør - vi spanderte
nemlig strøm på en filmkveld! Og det er det ikke ofte vi gjør! Da så vi Pirates
of the Caribbean 4. Realiteten er og blir den beste kur for
drømmer.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar