UNG GUTT, GAMMEL MANN

Øyvind, 35

Dette blogginnlegget handler verken om krabber eller ferie. Det handler snarere om min kjære mann og hans veldig raske vei fra ung gutt til voksen mann. Det er rett og slett en hyllest til Øyvind som har klart det kunststykke å bli 35 år! Men jeg føler at jeg kan forsvare dette skriveriet innenfor kategorien ”reise” – for det er en fantastisk reise denne mannen har hatt: med fulle seil og pågangsmot i 20 knops styrke har han ikke bare erobret meg, han har også erobret livet og de muligheter som dette har bydd på.

Det utrolige har altså skjedd - Mannen, Mister Captain Himself, har blitt 35 år! Han må være den eldste 35 åringen jeg kjenner (og snart den eneste) – han har liksom vært voksen så lenge! Av og til lurer jeg litt på om han faktisk opererer med korrekt alder eller om svigermor har blingsa med årstallene sine...?

Da han ble født gikk jeg på skolen (ikke på lørdager vel og merke!), jeg hadde egne (gode) meninger, kunne lese og skrive, kle på meg selv og spise med kniv og gaffel! Han derimot var på stadiet amøbe med puls! Men jeg skal si han har tatt igjen, i alle fall når det kommer til erfaringer og opplevelser. Verdensvant, og med en selvtillit få har sett maken til, ferdes han rundt - til lands som til vanns, til fjells som til himmels - som den fødte ener! Men sånn mentalt sett så er det ingen tvil om at han av og til mangler 7 år på undertegnede!

Da jeg traff han gikk han i grønt innenfor Gamlebyens murer – en farge som matchet godt hans erfaring med seriøse forhold – han var grønn som sommergress! Ifølge mamma var han en typisk ”eventyrer”, noe hun mente allerede etter noen få timers observasjon av den nye helten. Jeg skal ikke påstå at moder’n er synsk, men at hun så noe der i kortene sine, det skal være sikkert!

 Uansett, da han trakk det lengste strået i kappløpet om mitt hjerte, hadde han allerede, tross sin rimelig unge alder, utrettet en hel rekke ting som vanlige 20-åringer verken har interesse av å ha utrettet eller har kapasitet til å utrette! ”Ung gutt, gammel mann” var den ultimate betegnelse på dette fyrverkeriet av en guttemann. Han hadde jobb, leilighet og en passe brokete fortid. Han hadde vært ute flere vinternetter før, så han passet perfekt inn i mitt liv. Han hadde virkelig et par triks å by på som ikke akkurat står i ”takt og tone”-boka. Men jeg var sulten på triks og fikk etterhvert hendene fulle både med å følge tempo og å samtidig lære bort vanlig folkeskikk og generelle kjøreregler.

August 2000

Når jeg sier at det er utrolig at han har blitt 35 år så er ikke det et helt tilfeldig ordvalg. Det er nemlig ikke mer enn 10 år siden han ikke kunne forstå at det skulle finnes et fullverdig liv etter fylte 30! Han var dessuten i den tro at han neppe kom til å oppleve 30! Skal si han hadde perspektiv på tingene! Et godt eksempel på manglende mental innsikt kanskje? Jeg måtte til kjedsommelige gjentakelser minne meg selv om at de 7 årene i minus alltid vil komme til å være der! Så i full (bokstavelig talt) oppriktighet påstod han at et liv etter overlevde 29 måtte være like spennende som å ligge godt bevart under torva!

Heldigvis så er det sånn at naturens kretsløp sjelden slår feil, og som i likhet med sommergresset fulgte han utviklingsprosessen perfekt og vokste seg moden og mørkegrønn. Litt ugress og stagnasjon er vel å forvente både når det kommer til mennesker og planter. Nå vaier han i vinden med en voksen, trygg sjarme, men med hyppige innsalg av spontane triks. Det er aldri kjedelig å være i hans omkrets. Aldri kjedelig, men til tider litt slitsomt.

Jeg tror at alle må være enig med meg – til og med hovedpersonen selv – at alder faktisk er et nødvendig onde som følger med dette spillet vi kaller livet. Dersom man spiller kortene sine riktig er sjansene så absolutt tilstede for en innholdsrik og spennende reise. Og med hånden på hjertet, Øyvind, jeg vil påstå at du er fantastisk flink til å leve, til å utnytte spillet uten å bryte nevneverdige regler. Du lever livet til det fulle, med svært få dødpunkter! Jeg beundrer deg virkelig for den livsgnisten og iveren du har etter å leve til det ytterste! Jeg vet at du nå, godt etter 30, har en litt annen oppfatning av alder og et litt mer nyansert tidsperspektiv.

Så kjære Mannen - fortsett å leve livet ditt med fulle seil! Mitt tips som ”eldre” vil være å sette et par rev dersom det er stormfulle utsikter, men det anser du vel som kjedelig vil jeg troJ Uansett, det er fortsatt upløyd mark og ukjente farvann å utforske! Gratulerer så mye med vel overståtte 35! Og jeg tar kanskje ikke helt feil når jeg påstår at du kanskje er på nippet til å innse at livet så vidt har begynt?

<script type="text/javascript" src="http://blogglisten.no/c.js?id=28734"></script>