mandag 25. mars 2013

Jakten på Jack




Imagination and fiction make up more
than three quarters of our real life.
                        
                                                                              Simone Weil

Som vanlig dødelig, og med et gjennomsnitt av drømmer, og da gjerne type dagdrømmer, må jeg innrømme at jeg faktisk hadde et visst snev av forventning til de Karibiske øyer og omegn hva angår pirater. Filmverden har jo florert med disse de siste år, noe som ikke har gått upåaktet hen i lille Fredrikstad.

Som innehaver av disse dagslys-betonte drømmer, samt fordypning av nevnte filmer fra nevnte område, må jeg si at det var med et ørlite håp i kofferten at jeg har drømt om et aldri så lite møte med en viss Sparrow – Kaptein sådan. Selv om jeg har knekt en rimelig moden alder må jeg innrømme at fantasien om å møte på Han alltid er tilstede når jeg sitter på fordekk på skuta vår og lar tankene svømme og drømmene løpe løpsk. Han ville jo ikke vært så vanskelig å spotte vil jeg tro.

Kaptein Jack Sparrow - en fryd for øyne med begynnende langsynthet: Umåtelig nonchalant,  kjekk, til tider bråkjekk, en sann sjørøver med massevis av glimt i oversminkede, øyne og sjarmerende – ja, nesten frastøtende sjarmerende. Planen er, at når jeg oppdager han skal vi foreta en kosmetisk oppstramming samt oppgradering av antrekk. Det funker jo hos Jan Thomas! I tillegg så tror jeg på det det gamle trikset: såpe og vann. Han kommer til å skinne om kapp med drømmene mine.

Walillabo, St.Vincent - her de spilte inn
 Pirates of the
Caribbean 2 & 3

I virkeligheten – og det er jo her jeg lever mesteparten av tiden – har jeg ikke peilet inn en eneste sjørøver… Det det eneste jeg har fått inn i kikkerten foreløpig (jeg sier foreløpig for man vet jo aldri) er halv-dvaske, småsvidde, pensjonerte amerikanere. For ikke å glemme arrogante, hårete franskmenn med speedo. Så jeg må virkelig si at drømmen fortsatt har å slå inn. Og jeg har bare seks uker igjen på å oppleve det umulige…

Det er fort gjort å drømme seg bort i fiktive drømmeprinser. Og en skal tidlig krøkes som god drømmer skal bli. Det starter vel allerede med alle Disney-prinsessene. Og det er jo ikke måte på hvor mange frosker de må kysse for å finne prinsen som vil gi henne fullkommen lykke. Hvor det ender vet jeg ikke ennå, men jeg tror at man aldri helt slutter å drømme om helter og velfriserte prinser. Det er vel kanskje bare slik at disse drømme-målene skifter alder og status. Ikke vet jeg… det jeg vet at jeg alltid sliter litt med å godta virkeligheten slik den faktisk er etter at jeg har vært fastklemt i filmens og bøkenes univers.

I tillegg til viss sjarmerende pirat har jeg også lidd litt under fascinasjon for vampyrer. De snille, vegetar-aktige vel og merke. Etter mental overdose av disse vakre skapningene kan det vært litt vanskelig å akseptere at min levende utvalgte verken er udødelig, sykelig opptatt av mitt ve og vel eller er innehaver av superkrefter. Uimotståelig, ja - kan være. 

Mr. for Real


Jeg er vel ikke alene om å drømme meg helt vekk i eventyrfigurer. Selve grunnen til at man leser og ser filmer er vel den at man skal leve seg inn i en handling og se seg selv som oppdiktede personer i en helt annen verden. Hva man får ut av en historie kommer helt an på egne, tidlige erfaringer – man gjør alle sin helt egen tolkning, noe som gjør en fortelling unik for hver enkelt. Det er jo fantastisk å kunne leve noen annen sitt liv, om ikke annet for et par timer, uten på noen som helst måte kunne gjøre noe til eller fra på handling eller resultat. Fiktive briller gjør reisen kort til andre verdener.

Det er helt sikkert at jeg følger denne oppskriften til punkt og prikke, og jeg tar den kanskje også til tider litt langt der jeg sitter dag ut og dag inn og speider utover det ukjente hav på jakt etter Jack Sparrow. Men det må jo være lov å drømme…

Speider og speider!

Han evar ikke her, men like blid!

Det hele har nå endt i at vi i går faktisk gjorde noe vi sjeldent gjør -  vi spanderte nemlig strøm på en filmkveld! Og det er det ikke ofte vi gjør! Da så vi Pirates of the Caribbean 4. Realiteten er og blir den beste kur for drømmer.

Kanskje her???



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar