RUSSEFEST!

For oss seilende fjellaper som verken vet hvilken dag det er og som enda mindre vet hva tiden er på døgnet så kan det av og til i tillegg være vanskelig å forholde seg til hva som skjer på den andre siden av kula – når det gjelder årstid (også). Men vi har fått med oss at dere så smått som senn har fått teften av vår!

Vår for mange er jo mai - mai for de fleste er 17. mai – og 17. mai for et viss fåtall er russetid! Og det er her poenget mitt ser dagens lys, for selv om vi lever mange nautiske mil unna enhver form for vårfornemmelse skal jeg love dere at vi av og til føler oss som sistnevnte gruppe av våryre nordmenn – nemlig som russen!

Ikke fordi vi nærmer oss veis ende av en til tider akademisk reise, eller fordi vi føler oss spesielt uovervinnelige og udødelige – neida, det jeg snakker om er at vi til tider føler oss som umodne, bekymringsløse ungdommer seilende på et fartøy ikke ulik en flytende russebuss.  Dette inntreffer som oftest da skuta er ekstrabemannet – det vil si når vi har besøk av likesinnede aper fra den norske fjellheimen –da er det nemlig duket for russetreff!

Russetreff med fam. Antonsen

Den mest påfallende likheten mellom oss flytende russ og den ekte russen kommer kanskje ikke som noen overraskelse for noen – jeg snakker om konsumering av alkohol. Ved de karibiske russetreff blir det konsumert uante, dog forsvarlige, mengder. Beholdningen av drikkevarer består av et meget rikt utvalg hva angår både farge, produksjon og prosenter. Akkurat der er vi antakeligvis flere lysår foran den vanlige russen som tar det de får tak i. Kapteinen, aka Russepresidenten, har gjort det til god sport nemlig - det å kunne by på noe for enhver smak og mestring.

Skål, Fat Bastard!

A good saying!

Dernest vil jeg påstå at fjortishumor er et annet vinnende element som fremtrer i denne russe-sammenlikningen. Egentlig så vil jeg tro at dette er litt som høna og egget; hva kom først – humoren eller alkoholen? 

Uansett, det er utrolig hvor mane barnslige utsagn og rar oppførsel som er blitt observert om bord i russebåten. Å kalle det underbuksehumor er kanskje en fornærmelse for både underbukser og humor generelt, men det er det det er. Ren og skjær primærhumor, uten sting av verken uskyld eller dannelse, men rett og slett ustyrtelig morsomt - med en dose av Russepresidenten’s utvalgte utvalg.

Russepresidenten multitaskerer! 

Dersom vi hadde bestemt oss for å gjøre russetiden om bord virkelig seriøs hadde matrosluene våre vært fulle av alskens remedier. De hadde vært fylt til bremmen av diverse korker, knuter, og andre bevis på ugagn. Nå skal det ikke stikkes under en stol at det begynner bli noen år siden undertegnende var russ selv, et kort menneskeliv for å være en realistisk pessimist, så mye har nok skjedd på knutefronten når det gjelder russeluer og krav til lue-suvenirer . Derfor er jeg sikkert på tryggest grunn når jeg forholder meg til min egen russelue anno 1990 der de tre kravene til lue-remedier jeg husker best, og de jeg i grunn husker, er som følger: 1) våkenatt, 2) å drikke en flaske vin på under en time, og 3) å løpe naken gjennom gågata i Fredrikstad. Sistnevnte var forbeholdt de aller kuleste så jeg bare så på…

Så her på russebåten som vanlig medlem kan jeg med stolthet erklære at jeg er innehaver av alle disse bragder dersom vi holder gågata utenfor... Å løpe naken om bord på russefartøyet er forresten ingen spesielt stor affære heller, da terskelen for nakenhet ikke er nevneverdig høy her om bord. Vi er bokstaveligtalt i samme båt – og holdningen er at dersom ingen har sett en hvit rompe før så er det sannelig på høy tid at de blir blendet!

Forskjellig besøk byr selvfølgelig på ulike typer russefeiring. Fellesnevneren er uansett at det blir en litt annen oppførsel og holdning av deltakerne på 40 ganger 40 fot. Morsomme ord og uttrykk, et alkoholinntak i takt med hornmusikken, og en følelse av ”once in a lifetime” gjør noe med hele stemningen. Man lever rett og slett litt på kant med hverdagen.

Folksomt!

Russebrødre i blodet!

 Det begynner å bli noen uker siden forrige russetreff nå, men vi lever fortsatt på minnene godt hjulpet av våre spesielle russelåter. Men snart er fornemmelsen av vår tilbake – det er nemlig ikke lenge til det igjen er duket for ny, stor samling på vår flytende russebåt, til vi igjen skal på med matrosluene og fylle dem med nye bevis for godt bestått russefeiring. 

Klining med Russepresidenten - det bør gi ekstra
belønning i hatten!