Nei, nei, dette her er så absolutt ingen politisk anekdote. Politikk får andre ta seg av. Dette handler simpelthen om ordet i sin rette forstand, om noe kronglete - nemlig valget til flesk! Flesk som i fett, som i bilringer og dobbelthaker, og om hvordan jeg velger å stille meg til det. Ikke som en behandling i stortinget, der alle skal fremme sin sak og synse og mene, men mer som et oppgjør med fortiden. Og ikke minst prøve å stake ut fremtiden med sunne og helsebringende tiltak.
Det er jo en kjensgjerning det at man trenger fett. Sannheten har selvfølgelig to sider, som de fleste sannheter, nemlig det at det er ikke alt fett som er bra. Ironisk nok så er det jo det som smaker godt og som kroppen skriker etter som man helst bør avstå! Det er oppe og vedtatt at sunt fett er tingen, og fordelt på de rette steder skulle det ikke være noen sak. Men det er det!
Nå er det sikkert mange, meg inkludert, som har tatt en kikk på kalenderen og notert seg at det er kun snakk om uker til kroppen igjen skal disponeres og stilles ut til glede og fortvilelse. For min del gjelder selvfølgelig det siste. I år igjen. Det må da finnes måter å bli kvitt alt det overflødige på?
Den ene måten er jo da å ikke spise. Og det er jo ikke helt enkelt da. (Toget for å få den såkalte ”prinsessesyken” har også gått!) Den andre, og sikkert litt sunnere måten, er å trene. Og det er vel der valget mitt har falt, med joggesko og øra proppfulle av triggende overdøvende musikk. Prøver igjen, liksom! Av erfaring så er det bare å gasse på, for om 3-4 uker har den fiktive ”lysten” gått over. Jeg vet at dette er dømt til å mislykkes. Hallo, dette er en svært kortvarig plan, som de fleste politiske prosjekter!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar