Båtlige rutiner

Tenkte at jeg skulle fortelle litt om båtlivet og dagliglivets skvulpede tralt. Det er jo sånn at dersom alt skal fungere, like gjerne som i samfunnet generelt som i en familie, er det viktig at alle har sine faste og gitte oppgaver. Hjemme hos oss er de fleste arbeidsoppgaver fordelt og ingen klager nevneverdig på fordelingen. Jeg, for eksempel, tar meg av domestiske oppgavene som livet har å by på, sånn som oppvask, klesvask, lekser, og barneoppdragelse. Øyvind, derimot,  har en litt annen funksjon med sysler av litt annen art, nemlig spørsmålene innen politikk, miljø, for eller i mot EU-medlemskap, NATO og annet små-snacks. Ingen stiller spørsmål ved arbeidsfordelingen, det er bare sånn det er!

I en båt er dette med rutiner og faste gjøremål inget unntak – men helt garantert et must for å rulle mest mulig i medvind. I vårt tilfelle kan det virke som om vi har dratt med vårt  faste mønster (eller monster?) over Atlanteren. Det er lett å se hvem som sitter på toppen av pyramiden, for å si det sånn!

Kapteinen, som også er eieren, har selvsagt en viktig oppgave der han skal styre både skuta og mannskapet i riktig, positiv og lærerik retning.  Det er han som til syvende og sist tar de viktigeste avgjørelsen med hensyn til båtlige spørsmål. Kort fortalt innebærer dette alt fra navigering, vedlikehold, reparasjoner, og grilling til vask av båt og dinge, vask av sengetøy, og påfylling av flytende – både diesel og gin!

Fortøyning Island Style

Kles-bretting

En pust i bakken

Jeg har også mine arbeidsoppgaver. Ikke av like omfattende kaliber som Kapteinen’s, men viktige lell: Innkjøp av nyttige og unyttige ting, matlaging, lekselesing med kidsa, smårydding og det viktige elementet som i grunn kan redde en hel dag (men også være utslagsgivende i negativ retning) – nemlig moring-plukking. Dette omfatter også knyting av tau med nyinnlært knute: Pålestikk! Det er ikke alltid at knuteteknikken sitter som et nakkeskudd, men som oftest går det bra. Har aldri bommet på en moring heller! Og så er jeg jo mor til tre også da, så det skulle nå bare mangle!

Jeg er sjefen for system!

Noen kom oppvaskmesteren i forkjøpet

Ungene bidrar også med sitt. Mest roting og krangling, men det har jeg tatt opp tidligere og jeg kan med sikkerhet fastslå at dette bidraget er permanent! Noen ganger er de til hjelp, men mesteparten av tiden er det enklere å gjøre det meste selv slik at ting faktisk blir gjort!

Så som dere ser så er livet til sjøs ganske så hverdagslig, og konklusjonen er som følger: Kapteinen har vetorett mens vi andre prøver så godt vi kan å gjøre ting rett. Og det er faktisk en veldig grei fordeling for dersom ting går skikkelig rett i dass så er det jo kun en vi kan skylde på!

Vi har ennå til gode at det går ad undas, men vi har vært ganske nær ved enkelte tilfeller. Og i kriser har jeg faktisk en ganske så god kvalitet, nemlig den at jeg opptrer jeg som den klippen. Stødig som et fjell er jeg i stand til å beholde pulsen på et forsvarlig nivå og komme med konstruktive forslag. Jeg opptrer som en nestleder på lik linje som ….

Der kapteinen fort kan fyre seg opp og havne på et imponerende stressnivå kan han støtte seg til grunnmuren til gemyttene har roet seg og nerva igjen fungerer sånn nogen lunde normalt. Ingen store og gode avgjørelser har noen gang kommet ut av krisemaksimering!

Full Moon Party

Som den ettermiddagen vi skulle kaste anker i en bukt der vi skulle på fullmånefest. Vi har hittil vært selverklærte morings-folk, men denne dagen ville skjebnen ha det til å det var fullt og dermed ingen moring til oss. Vel, denne situasjonen var som snytt ut av Poseidon’s nese for en katamaran. Vi fant DEN flotte spotten og alt var idyll! Kaptein var så fornøyd, noe som spredte seg som en sildestim i kjent farvann nedover i næringskjeden om bord. Selv mor øynet et håp om en natt uten for mye turbulens!

OOOOOPS!

Alt var en fryd - helt til ankeransvarlig hoppet uti for å sjekke festet. Han ble nok litt overrasket selv også der han sto med vann til livet! Og kapteinen min er ikke av typen som rager høyest på masta! Så med positive tanker og kryssende fingre ( fortsatt 50 til sammen, jmf. forrige innlegg) satset vi på at vannmengden skulle holde seg intakt natten over. Det hjalp lite da månen denne natten var på sitt sterkeste og ville bevise for de andre planetene at den fortsatt har makt over dybdeforholdene og sugde vannet ut på havet.  Midt på natta våknet vi av ”dunk”-”dunk”-”dunk” og ”klirr”! Da var fortsatt ikke vannet på sitt laveste så vi måtte ta affære!

 Å holde hode kaldt er av vesentlig art når man må flytte båt i mørket, noe undertegnede er godt kapabel til. For kapteinen derimot, gikk rullegardina ned i rekordfart og det ble det like mørkt som på det dypeste havet! Han drev og maste om at det skulle jo være nok med to fot vann…. Jeg lot han bare roe litt ned på kulingen som foregikk inne i hue helt til han selv forsto at meter er litt mer enn fot… Men akkurat da var vi faktisk nærmere fot enn meter!

I nattens mulm og mørke, ironisk nok med lys ifra fullmånen, som i utgangspunktet var årsaken til at vi lå på grunn, la vi ut ekstra side-dregg og løsnet litt på ankeret til vi var på nok vann til at båten igjen kunne flyte! I ettertid synes vi at vi løste hele episoden svært tilfredsstillende, men har blitt  litt mer skeptiske til idyllisk ankring på stranda.

Snorkler'n

Blid restaurant-løve