FERIEDRØM VS. FERIEREALITET

Ferie….  Smak på ordet! Late dager, sene kvelder. Man skal ikke rekke noe - ingen deadlines, ingen frister! Feriediett med kalorier som løper løpsk og alkoholenheter som ville fått Bridget Jones til å se rødt! Gnistrende skiløyper og Kvikklunch! Røde kinn etter endt dag i bakken! Slitne og lykkelige! Store som små! Voksne og barn i fri dressur i en verden der ikke grenser og rutiner eksisterer!

BIP-BIP-BIP-BIP!!!!!! Der gikk alarmen! Der våknet jeg plutselig opp fra feriedrømmen og våknet opp til ferierealiteten! Du kan ta familien ut av hverdagen, men du kan ikke ta hverdagen ut av familien! Den trenger sårt sine vante og ikke minst kjære rutiner! Ofte er jo det beste med ferie når den endelig er ferdig og klokka ringer inn til rytme og faste poster! Hemmeligheten i framtiden ligger kanskje gjemt i den daglige rutinen?

Paradoksalt venter og lengter vi etter ferie. Planlegger og drømmer…. Det virker som om vi er så opptatt av hvor forferdelig koselig vi skal ha det på ferie at vi glemmer å praktisere disse koselighetene når selve ferien trer i kraft! Vi går rett og slett bananas i våre egne egoistiske mønstre slik at vi ikke tenker på at det skal gli smidig! ”Jeg skal” og ”jeg vil” tar rett og slett overhånd i en ellers så trivelig familiesetting. Alle er jo likeverdige på ferie, og da gjelder plutselig ikke de hverdagslige utdelte og godtatte arbeidsoppgaver; det å holde orden i tøyet sitt og lekene sine for eksempel. Fritt fram for rot og søl!

Det de glemmer, de søte små, er at moder’n også faktisk er på ferie! Men det er vel noe i det at ferie er noe du trenger når du akkurat har hatt en!

Et annet stressmoment hva angår ferie er det som skjer før den egentlig har startet, nemlig det som skjer før selve avreise: Pakking av bil for viderekommende! De som sier at ”det kan du nok ikke ta med deg”, har aldri sett bilen vår ferdig pakket for ferie. Den er så full at du må ut for å sende en tekstmelding! Det er ikke plass til en tanke ekstra!

Nå høres det kanskje ut som at vi hadde hatt det best hjemme, innenfor skolens og jobbens åtte vegger! Men det er sånn at når ferien nærmer seg så har man glemt forrige feries gnistringer! Gullfisk-syndromet slår inn og glatter det ujevne lag av klabb og babb og unger som ikke vil legge seg!

Men hei! Der hørte jeg noe! Det er skiene som står ute og roper om oppmerksomhet. Hmmm…. Ja, hvorfor ikke? Appelsinen ligger trygt forvart i sekken sammen med en litt lunken sjokolade som har overlevd  varmekablene i gangen!

En god porsjon pågangsmot og en liten dæsj optimisme har faktisk sneket seg ubemerket på mens solen titter fram fra skydekket. Kanskje det er i dag at ferierealitet blir til feriedrøm? Det ville jo vært forkastelig å gi opp håpet om at vi en dag skal få det til! Og hva skulle man da planlegge når man kom hjem, om ikke den neste ferien?