Alt kommer for en (vår)dag!

At ting kommer for en dag, er et velkjent konsept. Du ligger som du reder, du høster det du sår osv…. I en litt mer overført betydning, en mer praktisk sådan, har jeg lyst til å overføre dette til et reelt og hverdagslig tema i tiden vi er i nå. Jeg kan bare å ta en kjapp titt ut av kjøkkenvinduet og der ser jeg det: snøen som endelig har begynt å smelte. Men tro ikke at det kun er positive tanker rundt det! For hva ser jeg? Jo - Bøtter, spader, en sammeneggbar stol, lekebiler, en frisbee, en kopp, en lypsyl, en ball, et vissent Donald-blad, og selvfølgelig; juletreet! Det er tydeligvis tid for innhøsting!

Er forresten veldig glad for at jeg ikke har tatt oppfordringen til Jørn Hoel om å bedrive diverse utendørsaktiviteter, for hva kunne da ha dukket opp i det tynne snølaget rett utenfor utgangsdøra?? (Mulig Jørn har sluttet med dette selv for alt jeg vet. Er ikke akkurat der han var, for å si det sånn! Men hvem vet? Nordlending og flørteblikk er jo faktorer som er latente. 

Uansett, jeg har lyst til å gjøre en liten sammenligning når det gjelder hva som skjuler seg der ute. Det er nemlig ikke bare snøen som kan dekke over diverse ting, det kan også påkledningen vår gjøre. Det er jo et faktum at når våren kommer så er det forholdsvis vanlig å kle av seg vinterhabitten og igjen vise sitt sanne jeg. Og akkurat som med gressplenen og alle gjenglemte ting og tang som begynner å vise seg, så har undertegnede igjen glemt hvordan det ser ut når plaggene begynner å smelte! Det handler om å rydde opp i egen bolig!

Og har man da ikke vært flink nok til å holde det i orden innvendig, kan kroppen fort se ut som den har blitt brukt som en dynge. Ironien er jo at det går så utrolig mye fortere å ta en ryddesjau på gårdsplassen enn av nevnte legeme! Og man kan heller ikke forvente at andre skal rydde opp innvendig og utvendig hos deg selv, slik som at man kanskje kan regne med at noen plukker opp skiten i hagen!

Nei folkens, dette er aberet med å bo såpass langt nord. Vi lar vinteren og snøen dekke oss til og putte oss i dvale slik at når endelig våren og sommeren kommer så har vi glemt hva som befinner seg under. Og da kommer det for en dag hva vi har forsømt, både når det gjelder vedlikehold og begrensninger!