Hvor har de vært?

Har man bestemt seg for å skrive så har man bestemt seg! Å få inn nye rutiner, krever visstnok at man gjør en ting 400 ganger, så jeg har nå 394 blogginnlegg igjen å skrive før jeg kan kalle det en vane! Hjernen har altså ligget brakk i et par uker nå. Det var ikke bare bare å fylle førti, nei! Jeg kunne selvfølgelig ha skylt på syke barn. Jeg kunne også ha skylt på at nettet hadde vært nede, eller at Mac’en hadde vært ute av drift. Kunne sagt at jeg hadde sklidd på isen og brukket begge armene, noe som ville vært rimelig troverdig i disse isete tider…. Men, neida, det eneste jeg har å skylde på er rett og slett meg selv og egne hjerneceller, som har vært totalt fraværende. De små, til tider ivrige kreative hjernecellene mine forsvant plutselig en etter en, til det kun var et par stykker igjen; de som klarte å finne på et minimum av oppfinnsomme matpakker til ungene og som klarte å sette sammen et passe fornuftig karnevalsantrekk til den årlige begivenheten i barnehagen. Men der stoppet det liksom….

Et gjennomsnittsmenneske har faktisk en milliard hjerneceller i det sekundet en blir født. (Jeg vet også om noen som ikke har fylt opp akkurat det antallet ved ankomst, men det får bli en annen gang). Når man så har surfet greit gjennom livet med disse millionene av celler og plutselig en dag fyller 25 så begynner antallet å synke. (Kanskje ikke akkurat på selve dagen mens man blåser ut lysene på kaken, men kanskje når man går til sengs den kvelden eller noe sånt…… ) Altså: Etter angrep fra dårlig tv, alkohol, fest og generell hjerneslitasje så dør ca. 12.000 kjerneceller pr DAG! (I følge kalkulatoren min så er dette 4,5 mill i året!) Oisann! Så det jeg lurer på da, er om det kan ha seg slik at det normale antallet man angivelig skal miste hvert år, er det mulig at det i mitt tilfelle har stagnert i 14 år for så å ta alle i et jafs? Det kunne virke slik.

Men mirakuløst så har kroppen gjort en gedigen snuoperasjon. Cellene som produserer kreative ideer har gjenerobret terrenget, de har på en finurlig måte klart å reprodusere seg, eller kanskje de bare har vært på ferie? De er kanskje ikke tilbake til det optimale antallet, men til et nivå som er levelig og slik at kreativiteten er noenlunde på overflata igjen! Det sies jo at kreativitet er som livet selv, at det starter i mørket….

Kanskje jeg bare har sovet for mye på venstre side slik at de hjernecellene som tilhører den høyre siden, altså de kreative, har rullet over til den venstre siden av hjernen? Ja, kanskje det… Når jeg tenker på det så har jeg desidert hatt flere åpenbaringer den siste tiden hva angår matematisk forståelse. De som var tilstede under festen min kunne observere at jeg viste en viss (!) beherskelse under mattetesten jeg måtte ta! I tillegg har jeg innsett at jeg faktisk har et problem når det gjelder diverse unødvendige innkjøp av den trivielle art.

Men nå ser det altså ut til at de hjernecellene som har rotet seg bort i sider de ikke skal blande seg inn i endelig har funnet veien tilbake. Må vel derfor innse at prosentregning og sparing kun hadde en relativt kort opptreden i livet mitt! Kjenner nemlig at det rykker litt i shopping-genet om dagen, noe som lover godt nå som jentetur går av staben om kun få timer!

Så da virker det som at ting er tilbake til det normale, til sitt status quo, til sitt sanne meg.  Og med kreativiteten tilbake så vet jeg allerede hva jeg skal skrive om neste gang, hvis det ikke snart er ferietid der oppe i toppetasjen igjen da, og høyresiden drar på charter vestover!