jentefotball!

Det å gå på fotballkamp kan være så mangt. Det kan faktisk by på opp til flere opplevelser på forskjellige nivåer.  Det er helt klart at en tur på stadion er en berikelse for den nysgjerrige, den sosiale og den som søker spenning. En utvidelse av vokabularet er også et element man kan innta i denne sammenheng. 

Jeg har min faste medsammensvorne fotballkamp-partnerinne, og vi pleier å nyte disse to innholdsrike timene på stadion sammen. Dog ikke hver hjemmekamp, men de ”viktigste” (hvilke det nå er). Det første som kan nevnes av nytelsefaktorer er jo de faktiske nytelsesvarene som man finner i kiosken; de litt oppkvikkende som kaffe, sjokolade og is. Neste innslag innen nytelse  er de gode setene og det å faktisk kunne sitte helt i ro uten annet avbrudd enn av andre tilskuere som er sent ute og skal inn på plassen sin.

Noe  som alltid bidrar til spenning på kamp er det at man alltid treffer på kjentfolk. Både de man vil treffe og de som man helst håper å unngå . Og kroppsspråket er vel sjelden å ta feil av når det gjelder dette: Imøtekommende og smilende for så i neste øyeblikk å senke hodet å ”finne” noe interessant på bakken.  Så, for å si det sånn; det er ganske avgjørende hvor man får plass på tribunen, nesten som å trekke ut riktig kort av en kortstokk. Men det er vel som med alt annet her i livet: nemlig 50/50 på flaks og uflaks!

Noe annet som derimot ikke virker helt tilfeldig, er hvem du får ved siden av deg, på den andre siden altså. Det virker ikke som noen slump i det hele tatt. Dårlig lukt, store fasonger og mye verbal aktivitet (dvs. å opptre som en bedreviter ved å rope ut råd til treneren og å skjelle ut dommeren) synes å være fremtredende faktorer hver gang! Er det meg det er noe galt med, eller?

Heldigvis så er det sånn at kampen vises på storskjerm. Ikke fordi vi absolutt vil se kampen på skjerm, men fordi der vises nemlig aktuelle ting som skjer på banen i reprise. For det er ikke til å stikke under et sete at vi ofte går glipp av viktige begivenheter da vi i kampens hete også er nødt til å diskutere aktuelle ting på hjemmebane. Verdensproblemer må fortsatt løses selv om det er kamp på gang! Fnising og andre artigheter hører også med i disse debattene.

Som sikkert mange aner så er det ikke alltid at fotballen står i fokus på disse kamp-datene våre. Det er jo så fryktelig mye å se på og å følge med på. Siterer fra siste kamp:

-       Oj, har du sett han der nummer 21 eller?

-       Ehh, nei, skal følge med når han løper forbi neste gang….

-       Han var råstilig, nemlig!

Neste gang han svetter forbi oss:

-       Så du’n nå eller???

-       Å, nei, jeg fulgte med på ballen jeg….

-       Hæ???

Så, hvor befinner vi oss på kamp-skala’n? Beriker vi den nysgjerrige, den sosiale eller den spenningssøkende i oss? Jeg vil påstå at det som er av stor betydning for vårt fotball- engasjement er nok det sosiale aspektet; nemlig at vi får tilbrakt tid sammen og samtalet om livets større og mindre mysterier på en arena med masse spennende å se på!