Little Miss Perfect

Det er ikke lenger mange nyheter og happenings i verden som får meg til å sette maten i vrangstrupen. Det er jo så mye elendighet ”der ute” at skulle man ta innover seg alt så måtte man sagt opp jobben og utvidet døgnets tider. Selvfølgelig blir man berørt av verdensbildet og av alt det grusomme som skjer, men man har liksom blitt vant til det. Og det er selvfølgelig trist. Men det er dessverre vanskelig å få gjort noe med alle humanitære kriser, krig og urettferdighet. Derfor blir jeg ekstra resignert når jeg ser totalt meningsløse program på TV. Ikke det at programmene i seg selv er meningsløse, men innholdet, og at det faktisk finnes anledning til å lage og dermed sende slike program.  

Zappet gjennom tv-kanalene her forleden, og midt i onsdagskvelden dukker det opp et avskyelig program - ”Little Miss Perfect”; om små, søte, uskyldige jenter som skal kjempe om skjønnhet og popularitet, drevet av overvektige, mindre pene, desillusjonerte mødre. Og da tenker jeg at i en verden som allerede er på randen til galskap - hva er dette? Hvem driver med dette? Er det ikke nok elendighet som det er om ikke vi trenger jenter som tvinges til et forvridd bilde av både seg selv og grunnleggende verdier?

Dette var jo et (av mange) program fra håpets og drømmenes land, Amerika, hvor dobbeltmoralen til tider har et ganske så fritt spillerom. Jeg tror nok at de fleste foreldre er imot denne upassende og overdrevne kulturen av spray-tan, falskt hår og falske tenner, der småjenter er kledd opp til ugjenkjennelige skjønnhetsmonstre satt på fremvisning. Hva gjør ikke dette med selvbildet til disse jentene? Det må jo være et bilde bestående av både revner og sprekker? Om ikke i offentlighetens blendende lys, så i alle fall innenfor personens fire vegger.

For det første så tror jeg at disse jentene er alt for unge til å ha en fullutviklet selvbevissthet. For det andre så mener jeg at de er de utsatt for helt urealistiske skjønnhetsidealer. Og hva med unge jenter som ser på slike program? De lever jo selv i en virkelighet hvor misnøye med egen kropp er en del av hverdagen. Og jeg snakker  ikke bare om tenåringer, men også om småjenter!  Det er absolutt ikke behov for å akselerere interessen for slanking blant 10-åringer.

Vel, det kan jo synes trist at det lages og sendes slike program. Men det aller verste er jo som sagt at fenomenet finnes. Det er virkelig et bevis på hvilken syk, syk verden vi lever i. Selv føler jeg direkte ubehag ved å vite hvor galt det er, og maten satt seg forbausende på tvers da jeg så det.

Slike program sendes nok i Norge først og fremst for belysningens skyld og kanskje som et varsel på hva man skal unngå å utsette barna sine for. Men uansett dokumentar, underholdning, barnemishandling eller hva det nå er, så er dette en såpeglatt etisk vei der man aller helst bør man velge piggdekk og bare holde avstand!